Hvor mange mål skal man jobbe med i mentorprosessen?

Mål er det absolutte fundamentet i mentorprosessen. Det er de som gjør at mentoring ikke blir en serie løse samtaler, men en strukturert utviklingsprosess som har retning, mening og målbare resultater. Uten klart definerte mål er det veldig lett å falle inn i et mønster av møter som er verdifulle her og nå, men som ikke fører til reell endring på lang sikt.

Veldefinerte mål gjør det mulig:

• Gi struktur til hele prosessen,
• Fokuser samtalen på det som virkelig er viktig,
• fremdriftsmonitor,
• Og til slutt – for å kunne vurdere effekten av mentoringen på en realistisk måte.

Målene har også en annen viktig funksjon – de organiserer menteens tenkning om egen utvikling. I stedet for et generelt «jeg vil utvikle meg», kommer det konkrete mål: i hvilken retning, hvorfor og hva som faktisk skal endres.

I mange tilfeller er det å definere målet et av de viktigste resultatene av mentoringen. Det er ofte først i løpet av de første møtene at mentorene får orden på tankene sine, setter navn på behovene sine og finner ut hvilken retning de vil gå. Det er på dette tidspunktet mentoring begynner å ha reell verdi. Hvis du vil lære mer om mentoringmål og teknikker for å sette dem, kan du lese denne artikkelen.

Hvor mange mål skal man sette seg for mentorprosessen?

Når vi utformer mentorprogrammer, anbefaler vi som oftest å arbeide med 2-3 mål – avhengig av kompleksiteten og lengden på prosessen. Denne tilnærmingen stammer både fra erfaring med å jobbe med organisasjoner og fra observasjoner av mentordeltakerne selv.

Hvorfor akkurat så mye? For det første er det et beløp som:

• gjør at du kan holde fokus,
• gir rom for ekte arbeid,
• Samtidig som utviklingen ikke begrenses til én enkelt tråd.

Med to eller tre mål er det mulig å utdype temaene og gjøre en reell forskjell, i stedet for bare å diskutere dem overfladisk. Samtidig føler menteen at han eller hun utvikler seg på flere viktige områder, ikke bare på ett veldig snevert område.

Vi har analysert data fra rundt 2000 mentorpar i praksis ved hjelp av Mentiway – og funnene stemmer godt overens med denne anbefalingen.

Som oftest spesifiserer deltakerne:

1 mål – 27 % av parene

2 mål – 25 % av parene

3 mål – 31 % av parene

Totalt er hele 83 % av mentorprosessene basert på maksimalt tre mål. Dette viser at selv uten regler ovenfra og ned velger deltakerne intuitivt et begrenset antall prioriteringer.

Et større antall mål vises mye sjeldnere:

4 mål – 10

5+ mål – marginal (mindre enn 10 % totalt)

Konklusjon: I mentorpraksis er den naturlige standarden å jobbe med 1-3 mål, og det hender at man overskrider dette antallet.

Avhenger antall mål av lengden på prosessen?

Mentorprosesser kan variere – både i varighet og antall økter. Så det naturlige spørsmålet er: Betyr lengre mentoring flere mål? Dataanalysen viser at det ikke er så mye som man kanskje skulle tro.

Korte prosesser (ca. 6 økter)

I kortere programmer:

• Andelen par som jobber med 1, 2 og 3 mål, ligger svært nær hverandre,
• 3 mål overskrides sjelden,
• Mentoringen fokuserer på flere viktige områder.

I praksis betyr dette at selv med et begrenset antall møter kan deltakerne jobbe med mer enn ett tema – men likevel holde et klart fokus.

Lengere prosesser (7-8 økter og mer)

I lengre prosesser:

• Andelen par med 1-2 mål er svakt synkende,
• Antallet par som jobber med mer enn tre mål, øker,
• blir det mer plass til utvikling av flere tråder.

Den lengre varigheten gir mulighet til å utvikle flere temaer eller utdype eksisterende temaer. Ofte dukker det også opp nye mål i løpet av prosessen, ettersom menteen får en bedre forståelse av sin egen situasjon.

Men – og dette er nøkkelen – forskjellene er ikke store. Uansett hvor lang prosessen er, er den dominerende modellen fortsatt å jobbe med 1-3 mål.

Hvorfor er det et problem med for mange mål?

Det kan virke som at jo flere mål, desto bedre. I praksis fungerer det stikk motsatt, særlig i utviklingsprosesser som er basert på relasjoner og refleksjon.

For mange mål:

• distraksjoner for menteen,
• gjør det vanskelig å gå i dybden,
• senker kvaliteten på økten,
• øker risikoen for overfladisk behandling av temaer i stedet for reell fremgang.

Resultatet blir at veiledningen blir mer en gjennomgang av temaer enn en reell endringsprosess. Da er det vanskelig å komme frem til konkrete konklusjoner og tiltak mellom samlingene.

Mentoring fungerer best når det er rom for fokus, konsistens i møtene og mulighet for refleksjon og handling. Det er gjentakelsen og fordypningen av temaer som skaper reell endring. Det er vanskelig å oppnå samme effekt med 5-6 samtidige mål.

Hvordan sette mål i mentorprosessen?

Veldefinerte mål skapes ikke umiddelbart. Det er en prosess som krever tid, refleksjon og de rette verktøyene. Ofte kommer menteen til den første samtalen med en generell følelse av at det er behov for endring, men uten en klar retning.

I praksis:

• Dette tar ofte en del av den første og hele den andre veiledningssamtalen,
• Noen ganger tar det enda lenger tid,
• er et av de viktigste trinnene i hele prosessen.

Det er på dette stadiet at grunnlaget for hele samarbeidet bygges. Hvis målene er veldefinerte, får de påfølgende øktene en naturlig retning. Hvis ikke – kan mentoringen fort miste sin konsistens.

Hos Mentiway oppfordrer vi til en helhetlig tilnærming som inkluderer

1️⃣ Forståelse av deg selv og dine behov (f.eks. analyse av verdier, prioriteringer, livsområder)

På dette stadiet ser menteen på hva som virkelig er viktig for ham eller henne – ikke bare profesjonelt, men mer generelt: i livet. Værktøy som livshjulet hjelper til med å se hvor de største spenningene, hullene eller endringsbehovene er. Det er ofte her de første viktige oppdagelsene gjøres. Du kan lese mer om denne teknikken her.

2️⃣ Utvalg av utviklingsområder (f.eks. emnekartlegging, arbeid med tankekart)

Neste trinn er å snevre inn perspektivet. Ut fra det store bildet vokser det frem konkrete områder å jobbe med. På denne måten prøver ikke menteen å endre alt på en gang, men velger ut de elementene som har størst innvirkning på hans eller hennes situasjon.

3️⃣ Detaljerte mål (f.eks. SMART-tilnærming)

Til slutt kommer detaljene – mål som er beskrevet i klare, målbare og oppnåelige termer. Det er nå de generelle retningslinjene blir til en levedyktig handlingsplan som du kan vende tilbake til gjennom hele prosessen. Du kan lese mer om SMART-tilnærmingen her.

Dette sikrer at målene ikke er tilfeldige, men bevisst valgt og godt forankret i menteens kontekst.

Sammendrag: Hvor mange mål er det i mentorordningen?

Hvis du skal huske én ting fra denne artikkelen, er det dette: De beste mentorresultatene oppnås ved å jobbe med 1-3 mål.

Denne tilnærmingen:

• er i tråd med praksis (83 % av tilfellene),
• fungerer uavhengig av lengden på prosessen,
• holder balansen mellom fokus og utvikling.

Mentoring handler ikke om å gjøre alt på en gang. Det handler om å bevisst velge ut det som er viktigst, og jobbe med det konsekvent over tid.

Hvis du ønsker å hjelpe deltakerne med å definere mål, strukturere mentorprosessen og sikre at alle har tilgang til velprøvde verktøy og teknikker, kan du kontakte oss.

• Vi tilbyr en database med rundt 100 teknikker og utviklingsverktøy,
• Vi støtter deltakerne trinn for trinn,
• Vi hjelper til med å utforme og gjennomføre hele mentorprogrammet med støtte fra teknologi.

FAQ – mål i mentorvirksomhet

Hvor mange mål bør en mentee ha?

Oftest 1-3. Dette er det optimale antallet for reelt arbeid og synlige resultater.

Kan målene endres i løpet av mentoringen?

Ja. Målene kan utvikle seg – det viktigste er at de gjennomgås og oppdateres regelmessig.

Er ett mål ikke nok?

Nei. Hvis det er komplekst og veldefinert, kan ett mål være fullt tilstrekkelig for hele prosessen.

Påvirker lengden på veiledningen antall mål?

Bare i liten grad. Selv i lengre prosesser jobbes det oftest med maksimalt 3 mål.

Hvordan definerer man et godt mentormål?

Det beste er å bruke velprøvde teknikker (f.eks. Wheel of Life, SMART) og bruke tilstrekkelig tid i begynnelsen av prosessen.